Jeg kan huske det som igår- dagens dato i fjor >Et par dager, kanskje neste dag, men neei da.Det startet et par ganger til før jeg fant ut at det ikke kom til å skje noe før jeg rett og slett reiste hjem.
6.Mai pakket jeg ‘fødselsbagen’ min på sykehotellet og ringte hjem til typen at han skulle bare komme å hente meg. Duverden det var godt å se snuppa mi på kaia den dagen, der brøt jeg ut i tårer mens ho var mest opptatt av båtene som lå på kaia :)) Det var sÅ godt å komme hjem den dagen og jeg kan huske at jeg satt der etter at jenta mi var lagt og bare NØT stillheten og hjemmet mitt! Det lurte en tanke bak at TENK hvis jeg måtte reise inatt, forlate jenta mi igjen etter å bare ha sett henne et par timer og kanskje man egentlig burde sove no hvis at det ble en lang natt.... Det ble no sent den natta også og like etter at vi hadde lagt oss da tenkte jeg at no må jeg på do.. Jeg lå bomstille da, for nå lignet dette altfor mye på den gangen vannet gikk da jeg skulle få eldsteskatten.... Nei, vannet måtte jo bare gå hvis den gjorde det så jeg gikk på do da og ja-a-ada Vannet Gikk! Oppgitt måtte jeg vekke typen og denne gangen var han enda vanskeligere å overbevise enn forrige gangen “Ja, NÅ kødder du ihvertfall!?” (fordi det samme hadde skjedd da jeg skulle få mi første-fødselen hadde stoppet,vi reiste til sykehuset-ble sendt hjem-samme natta gikk vannet). Nei, denne gangen var det ikke tvil engang! Da bar det med sykebil til Alta.
Der konstanterte jordmor at der kunne jeg ikke bli hvor mye enn jeg ønsket det- fostervannet var misfarget denne gangen også. Både vi og ambulansepersonalet håpet noe inderlig at vi fikk fly til Hammerfest, for jeg ville ikke over viddaen En Gang Til og ambulansesjaffisene var veldig slitne :D
For å gjøre historien kort, så kom vi til Hammerfest 7.mai morningen med fly heldigvis og nå ble jeg ikke overrasket engang over at fødselen stoppet opp nå også, men nå visste vi ihvertfall at nå satte de fødselen igang neste dag hvis ingenting hadde skjedd. Hvis jeg husker rett, så bygde riene seg opp igjen natt til 8.mai kl.3:00 sånn cirka. Ikke sterke, men noe var bedre enn ingenting i det hele tatt... Etter cirka 12 timer fikk jeg drypp og fra da av gikk det rasandes fort!Fra 3 til 6 cm på ei halvtime. Men smertene var noe i-det-huleste sterke og jeg syntes dette ikke lignet min forrige fødsel. Jordmor og overlege konstanterte veldig fort at knøtten hadde feil hodestilling og lå bom fast midtveis, så hun kom ikke ut den veien. Tok ikke lange tia før vår andre datter så dagens lys ved hastekeisersnitt >(kan hende det var videokameraen hun fikk dyttet opp i fjeset som gjorde det..) og så var hun så øm og varsom med lillesøssa si, noe som kom veldig uventet på oss. :,)
Idag:Året har gått så utrolig fort! Vi har hatt mye å tenke på og bearbeide det første halvtåret, med søskensjalusi, kolikk, lite søvn, trassing osv- men gleden og kosen sitter best!
De har lekt veldig mye sammen siden jula av, da lillen ble mobil og storesøster er fortsatt veldig forsiktig med lillesøss :) Nå krangler de litt om lekene, men hun vil lillesøss alt godt for det.
Men nå er vi her og dagen idag er lykken det dobbelte og nå tenker jeg at det var Verdt det <3 <3 Idag er vi sammen!
-Hvem hadde trodd for 3 år siden at om 3 år er jeg en tobarnsmor og ingen hadde vel spekulert engang at vi kom til å feire DOBBELbursdagsfeiring idag??!!-
.JPG)
.JPG)